alle artikler Fagartikler mjøstangen plusslandsby – for det gode liv
alle artikler Fagartikler mjøstangen plusslandsby – for det gode liv

mjøstangen plusslandsby – for det gode liv

For å nå FNs bærekraftsmål må vi tenke nytt i forhold til hvordan vi bygger og lever. I fremtidens landsbyer skal vi ikke bare produsere nok energi til å dekke eget forbruk, vi må produsere mer. Utviklingsområder langs jernbanen er prioriterte satsingsområder for utvikling, og kollektivknutepunkt med buss og jernbane bør fortettes for å nå overordnede miljøambisjoner.

Vi setter pris på at vi får bidra med kunnskap i et unikt miljøprosjekt på Tangen i Stange kommune – Mjøstangen Plusslandsby. ASAS har laget mulighetsstudie for en ny grønn landsby ved Mjøsa.

Mjøstangen utvikles nær nyetablert jernbanestasjon, og med ambisjon om å bli en PLUSSLANDSBY – for å produsere mer energi enn den forbruker. Etablering av solfangere og solceller integrert i arkitekturen, sammen med bruk av jordvarme og etablering av vannkraftverk, vil kunne gi et overskudd av energi.

Plasseringen av husene i forhold til utnytting av sol, skjerming fra solvarme, skjerming fra rådende vindretninger vil være viktige momenter for gode bomiljø. Lokal fordrøyning av vann i blågrønne bed, og utnytting av regnvann vil gi miljøgevinst. Husene etableres som plusshus. Tundannelsene gir fellesskap sosialt, men dermed også mulig sambruk av el-bildeling, felles drivhus og parsellhager med dyrking av felles og egen mat.

Avfallsløsninger må primært sirkuleres og gjenbrukes lokalt, som kompostering av biologisk avfall, gjenbruksløsninger, seconhand-sirkulasjon, lokal design/redesignere med mer.

Boligkomponentene for Mjøstangen består av 4 typer, som er inndelt i størrelsene small, medium, large og extra-large. Boligene er plassert rundt et indre tun i grupper på 5 til 12 hus. Hver boliggruppe har tilhørighet til sitt semiprivate tun. Som senter på tomten er det anlagt et felles parkdrag med parsellhager, lekeplasser, bekk og gangsti. Parken strekker seg fra bydelshusene i nord til Mjøsa i sør.

Alle boligene har hovedfunksjonene på plan 1. Høyden varierer fra to til tre etasjer, og alle boenheter har takterrasse.

For boliger hvor sammenstillingen har en høy grad av nærhet med nabohusene, skal plan 1 også fungere som en overgang mellom det nære offentlige rom, gjennom halv offentlige soner, til de helt private soner i boligene. Takterrassen blir dermed avslutningen på boligens romforløp med høy grad av privathet, men hvor man også har stor visuell kontakt til nærområdet.

Byggene er tenkt BREEAM- sertifisert. Plusshusene etableres ved bruk av solceller og solfangere integrert i arkitekturen. I tillegg vil jordvarme kunne supplere energibehovet. Etablering av overlys reduserer behovet for kunstig belysning. Lysåpninger mot nord reduserer behov for solskjerming og kjøling. Utnytting av termisk varme i materialer med treghet vil kunne gi stabilt inneklima og stabil temperatur. Varmegjenvinning av luften før den sirkuleres videre.

Effektiv materialbruk, med materialer med lavt CO2-avtrykk, lite utslipp, gjenbruksverdi m.m. Utstrakt bruk av tre både på grunn av miljøgevinst, men også for å etablere robuste boliger med naturlige overflater som gir godt inneklima. Høyverdig isolasjon gir bedre effekt enn den rimelige, og kan være mindre plasskrevende og spare materialer.