Varmestuen er plassert som en del av en søylestruktur i den nordvestre delen av Skomakerdiket og knytter seg på eksisterende stinett. Vandringen gjennom søylestrukturen tilrettelegger for å se naturen på en helt ny måte ettersom strukturen åpner og lukker seg. Selve varmestuen har en opppvarmet og en åpen del, som begge betjenes fra et tilberedningskjøkken i midten.
Dette prosjektet skiller seg fra resten av forslagene i konkurransen på grunn av sin radikalt annerledes tilnærming til tomten. Prosjektet er plassert på selve vannoverflaten og bygger på vannet som den viktigste kvaliteten. (…) Det er et sterkt og dristig grep som innbyr på en drøfting om hvordan arkitekturen potensielt kan forandrer både bruken og oppfatningen av et sted.
– utdrag fra juryens begrunnelse
