Gönguferð

År
2022
Areal
315 m2
Oppdragsgiver
Prosjektansvarlig
Ola Spangen
Medarbeidere
Marius Erikstad
Rikke Sandbugt
Islandsk landskap og kino har begge en iboende stillhet. For å skape en funksjonell, byggbar paviljong - motstandsdyktig mot varme, kulde, regn snø og vind som samtidig skal fungere som et landemerke, kreves en stille tilnærming. Gönguferð ser på stedet, de eksisterende hulene og filmpaviljongen som ett reisemål.

Ved å beholde og oppgradere eksisterende parkeringsplass kan adkomsten til den nye paviljongen gjøres lettere og enklere gjennom en tursti. Vi forlater bussene og bilene på ett sted – ikke synlig fra hulene og ikke synlig fra innsiden av kinopaviljongen. Den besøkende sitter igjen med en uforstyrret opplevelse av naturen og paviljongen. Den nye gangstien er essensen av sekvensen og nøkkelen til å ramme inn naturen. Stien beveger seg gradvis fra det naturlige landskapet mot den kultiverte filmen. Når du ser på naturen mens du ankommer veien eller går stien, fremheves stedets særegne og bemerkelsesverdige landskap og naturlige landemerker gjennom stien som beveger seg i begge retninger. Som samme antall bilder som bilder per sekund, gjør de 24 stoppestedene på stien den filmatiske metaforen tydelig.

Hvert stoppested på stien tilbyr en ny observasjon av utsikten, bakkens teksturer og steinene. Selve paviljongen er en del av stien, som rammer inn tomten, og styrker turen med sine to distinkte innrammede innganger. Konstruksjonen og fasaden kommer ut fra den samme innrammingsmetaforen som kombinerer byggetradisjoner, struktur, byggbarhet, bærekraft og uttrykk. Prefabrikkert som elementer kan CLT produseres lokalt og enkelt transporteres til stedet for montering. Dette er også en tilnærming for å oppnå en kostnadseffektiv konstruksjon for det eksterne stedet.

 

Inngangen til selve paviljongen tar besøkende opp og bort fra jorden, og går inn i det kultiverte filmlandskapet. Som en fortsettelse av stien går man inn i omgivelser skreddersydd for opplevelse av, inntrykk fra og samtale om filmen. Alle arealer utnyttes til flerbruksfunksjoner med utstillingsvegger, oppbevaring i romskiller og rom for samtale, mingling og stille, myk konsentrasjon. Kinorommet er dekket med gardiner, med fokus på den mykede atmosfæren og det viktigste interiøret i paviljongen. De inviterer tilskueren til å gå inn i rommet samtidig som de demper lydene fra rommene på utsiden. Draperiene skal være resirkulerte stoffer vevd med en tolkning av et salteppe i islandsk glitterteknikk.

 

 

Ved å maksimere mengden gjenvunnet trevirke som brukes i bygningen og ved å designe paneler for ytterligere demontering og tilpasning, forlenges bygningens levetid i en sirkulær agenda for gjenbruk når paviljongen på et tidspunkt dekonstrueres. Montering ved hjelp av tre- og metallfester og bolter gjør dette mulig. Det unike med brukte materialer gir muligheten til å komme vekk fra det generiske og i stedet utvikle unike teksturer, strukturer og slitte overflater. For å forene uttrykket er en spesielt slående metode å konservere tre ved å forkulle det med ild. Dette gir fasaden et homogent uttrykk og sender et vink til vulkansk jord, mørke nyanser og brente overflater.

 

 

 

 

 

For ytterligere å styrke opplevelsen og kombinasjonen av paviljongens funksjon og omgivelser, kan huset forvandles til en utendørs kino om natten, spesielt om vinteren. Den ene fasaden har en flyttbar del og  en hvit vegg/skjerm kan avdekkes ved å skyve to veggelementer fra hverandre. Dette vil avdekke et lerret for utendørs projeksjoner og samtidig endre interiøropplevelsen og stenge omgivelsene ute.
Den nye paviljongen er basert på en søylestruktur for å sikre dens reversibilitet og minimere mengden graving og vesentlig redusere CO2-avtrykket sammenlignet med en typisk islandsk betongkonstruksjon. Å heve huset, perforere trepanelene med ornamenter, og bringe dybde til fasaden, sikrer muligheter for et spill av lys og skygge både natt og dag.

Gjenbruk av sekundærtømmer fra revete bygninger f.eks. som en prefabrikkert CLT-struktur, som legger til kubbegulv bidrar til en resirkulering av lokale eller regionale materialer. Gönguferð oppfordrer til å minimere utslipp generert under materialproduksjon og konstruksjon, og driftskarbon, som er utslipp forårsaket av bygningens bruk.

Estetikken har historiske referanser og relasjoner til islandske kirker, låver, stabbur og skur. Enkelt, tre- og værbitt, men også med enkle ornamenter som slipper gjennom lyset. Huskonstruksjoner er ukompliserte, velformede, minimalistiske og viser en dyktig byggekunnskap. Gönguferð følger denne tradisjonen for å sikre lavt vedlikehold når det gjelder innsats og kostnader.